Det ble litt stille her på blogen, men det betyr ikke at Dressed for Life folket er i stillstand!Trude var i forrige uke på Farmandstredet her i Tønsberg, og viste fram Dressed for Lifes kommende kolleksjon (april)sammen med Se min kjoles klær. Tilbakemeldingene var gode, så nå er det bare å vente på at Sadhna får produsert klærne og sendt dem til oss. Også en takk til Farmandstredet som lot oss låne lokaler under deres Grønne uke!
Undertegnede er i en slags landingsfase etter 3 nye India uker, tilbrakt i Udaipur. Som vanlig stod hendelsene i kø, og like etter ankomst gikk fargefestivalen Holi av stabelen.
Under Holi kastes det fargepulver på alt og alle, og i flere dager etterpå vagget de hellige kuene rundt med rosa hale og gule ører. Mennene på hotellet mitt måtte brått avbryte festen da jeg ramla ned marmor trappa fra 2.etg til resepsjonen (kamelskinns tøfler er glatte) og jeg på min side ble stelt og plastret etter alle kunstens regler av nokså skummelt utseende sykepleiere!
En ulykke kommer jo ikke alene heter det, så også i India. Noen dager etter fallet gikk jeg tur i idylliske Rose Garden en tidlig morgenstund, da en valp plutselig satte tenna i underarmen min..Litt fortumla, med hodet fullt av rabis, ringte jeg min lokale helt- og vips var jeg på klinikken med rumpa full av div. injeksjoner!
Hunder over alt – jeg har lært at jeg ikke stikker hånda borti alle!
Jeg har derimot utpekt et par restauranter med tamme “sausage dogs” (dachs) trippende rundt blant borda som mine favoritt steder! Man har jo sine behov, kontakt med hund er et av mine!
Jeg besøkte Sadhna, som ringte sin stofftrykker, og som kjørte 2 timer på motorsykkel for og møte meg. For sommer 2011 håper vi og ha trykket egne stoffer til kolleksjonen. I India er alt mulig, og mulighetene gjør meg veldig lykkelig! Jeg hørte til og med om en mann som kan lage støvletter, i akkurat den fargen og med akkurat den fasongen jeg vil ha. Hadde vært ganske kult med kåper med matchende støvletter?!
Transport er et tema å forholde seg til. Man kan reise offentlig, men i byene er det ikke flust med busser. Alle har sitt eget motoriserte kjøretøy. At jeg insisterer på å spasere til distanser under 1km, finner mange indere ganske eksotisk!Men, for noen dager siden forelsket jeg meg kraftig i denne lakserosa scooteren!
Jeg har solbriller i samme farge, og mente at det var helt naturlig at jeg ble Vespaens nye eier..
Så selv om jeg aldri i hele mitt liv har kjørt et motorisert kjøretøy med mindre enn 4hjul, har jeg en ambisjon om å skaffe meg en gammel, nylakkert Vespa når jeg drar tilbake. Ser for meg en herlig mintgrønn sak, med røde blomster, eller kanskje en isturkis med gule sommerfugler? Skal ikke kjøre den ofte, bare ha gleden av å eie den : )
Sånn ellers ble jeg introdusert for en lokal skredder som virkeliggjorde mine tegninger og mere til, jeg reiste til byen Dungerpur og snuste på mulighetene for etablering der, og jeg møtte fastboende europeere med mange gode råd og tips. Nå er det bare å jobba på her hjemme noen måneder, men fra august vil 50% av Dressed for Lifes medarbeidere jobbe fra Udaipur på mer permanent basis..
Arkivert: Uncategorized Tags: av Helga Dato 17/03/2010
Ingen kommentarer »
